Syptomer på kronisk nyresvikt

NyreSpørsmål:
Min hund har et kullsøsken som har fått påvist kronisk nyresvikt, hva bør jeg gjøre? Skal jeg ta noen prøver av min hund?

Svar fra veterinæren:
Kronisk nyresvikt hos unge boxere er, så vidt vi vet en sjelden lidelse. De hundene som har kullsøsken som har dette, har høyere risiko for å utvikle det enn tilfeldig valgte hunder i rasen, men i de fleste kull er det (etter den informasjonen som er tilgjengelig i forskjellige land) bare en hund som blir syk - men det finnes unntak. 

 

Symptomene er:
1. Gjentatte eller langvarige urinveisinfeksjoner
2. Valp som vokser dårlig
3. Økt drikkelyst som gir økt urinering, og en valp som har vært stueren kan plutselig begynne å tisse inne igjen
4. Dårlig form uten påviselig årsak
5. Hunden blir tynn

Med unntak av urinveisinfeksjoner kommer ikke disse symptomene før mer enn 70% av nyrefunksjonen er tapt (økt drikkelyst kan man noen ganger se tidligere). Tar man en blodprøve av en hund som er uten symptomer, finner man som regel heller ikke noe unormalt. 

Det som kan være det første tegnet, og som kan komme før hunden får symptomer, er at nyrenes evne til å konsentrere urin blir nedsatt, og nyrene skiller ut for mye protein. Dette kan måles i en urinprøve. Det man kan gjøre, er å ta en urinprøve, man tar prøven om morgenen, første tur ut før hunden har spist eller drukket. Ta med urinen til veterinæren, som måler konsentrasjonen med et spesielt instrument som heter refraktometer. Dersom konsentrasjonen er normal, er hunden mest sannsynlig helt i orden, og man trenger ikke uroe seg noe mer! Hvis konsentrasjonen er nedsatt, kan dette ha mange årsaker, og EN av dem er nedsatt nyrefunksjon. Man kan da enten ta flere prøver med noen dagers mellomrom, og se om det var tilfeldig, eller om urinen fremdeles er dårlig konsentrert. Hvis den fortsetter å være det, kan veterinæren måle forholdet mellom stoffene protein og kreatinin i urinen, dette forholdet gir oss god informasjon om hundens nyrefunksjon. Hvis den er normal, er det ingen grunn til bekymring, er det ikke normal bør hunden utredes videre.